Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selv om de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romanene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.


Sjur Gabriel

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner.

Camilla colett

Camilla Collett ble født 23. januar 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Christiania. Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.

Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.

I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes

Arne Garborg.

Arne Garborg ble født 25. januar 1851 og døde 14. januar 1924. Han var en norsk forfatter, som skrev mest på nynorsk. Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.

Arne Garborg var fra gården Garborg som ligger ca 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.

Han ble gift med forfattaren Hulda Garborg i 1887. De bodde på Labråten i Asker. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd en sommerbolig/ skrivestue, et jærhus i Knudaheio

Essaysjangeren!

Essaysjangeren er en mediesjanger fordi den formidles som oftest gjennom massemedier, og den er beregnet på offentligheten. Essayet blir skrevet på en subjektiv måte. Du skriver dine egne meninger og uttrykker dine synspunkter. Språket må ikke være tung å lese, men det skal ha et lett og muntlig preg. Det kan handle om filosofiske, vitenskapelige, moralske eller mer daglidagse emner. Du skal ikke nødvendigvis komme opp med en egen konklusjon på det du skriver om, men du skal prøve å få leseren til å tenke selv. Når du skal skrive et essay må du ha kunnskaper om det du skal skrive om slik at du har muligheten til å få leseren engasjer.
Du kan velge mellom å skrive et sakseessay hvor den saklige argumentasjonen skal stå i fokus, eller du kan skrive en personlig essay der det er forfatterens subjektive refleksjoner som er hovedfokuset.

Hei:)

:)

YOYO

Hallo Alle flikkor. Dette er en velldig fin sommer for speling:)

IKT på skolen.

Da har vi kommet til det punktet at vi har kommet så langt at vi bruker IKT på skolen. Det synes jeg er ganske smart, men jeg vet at mange eldre synes det er passe dumt. Men personlig synes jeg at IKS på skolen er smart i og med at vi kan bruke det til å finne informasjon og det blir lettere for lærere å rette.
IKT er det eneste ungdommen driver med nå for tiden og derfor synes jeg at det er vikktig at det tar sin del i skolen slik at ungdommene kan få lære på en måte de mener er bra.
Men det er ikke bare posetive ting med det, det er lettere å bli ukonsentrer å gå på for eksempel facebook eller vg i timen og spille spill.
Men det er lurt i hendhold til at du kan gjøre oppgaver på internett, bruke itslearnig osv.

Min mening er at det er smart å bruke pc på skolen men at vi burde bruke dem mer på prøver osv. Det er ikke vits å drasse med seg pc`en når det bare er av og til vi får bruke dem.

Jeg fant desverre ikke igjen den framføringen vi hadde om VG:(

NYNO.

Nyno er et genialt program som oversetter Norsk bokmål til Nynorsk. Men det har vert mange komflikkter og diskusjoner angående dette temaet. Personlig menner jeg at vi burde få lov til å brukke det, det burde være opp til oss om vi ønsket å lære nynorsk eller om vi bare skal ta den lett vinte løsningen. Men sist nynorsk prøve lærete jeg at å stole på seg selv kan være like lurt som å stole på et pc`program. Derfor tror jeg at jeg skal begynne å gå over til å skrive nynorsken selv igjen. Det er ikke bare lurt oven for at det blir urettferdig for de andre elevene men og for mitt eget beste i en eventuel eksamen.

CL-finalen.

Desverre for alle Mancheste United fans vant ikke Mancheste United CL dette året, det hadde vert velldig stort å vinne CL i år i og med at da hadde vi vert det første laget som har vunnet det 2 år på rad siden det fikk navnet CL.
Men desverre ble det ikke sån og tappre united måtte bøye seg i støvet etter å ha tapt mot et lag som var klart best. Lagene som sto igjen i champions leaug finalen var ikke akuratt overaskende, men jeg vil påstå at det bare er flakks fra Barcelona sin side at det ble slik. Fordi mot Chelsea hadde barcelona 12 spillere utpå banen og Chelsea 11.
Barcas 12 mann het Tom Henning Øvrebø og er en norsk dommer. Så alle barcelona fans bør takke denne gavmilde dommeren, som var med å sikkret dere GULLET.

Helle Helle

Handlingen i denne novellen er om en mann og en kvinne som møtes på en fest. Mannen er gift og er biolog.
Den gifte mannen og damen går en tur til stranden. Mannen er redd for at konen finner ut at de har godt tur sammen (og tilsynelatende hatt sex).
Derfor kjører den gifte mannen damen til togstasjonen slik at hun kan ta toget hjem.
på vei bort kjører de over en rev. Den dør ikke, men lider stort. Mannen, som sagt er biolog, sier den vil dø innen 5, og derfor vil de ikke drepe den for å sleppe smertene. Når de kommer fram så har toget godt, og de bestemmer seg for å kjøre tilbake til festen. Da ser de reven igjen, og den lever.
Når de kommer tilbake henter mannen et redskap som han skal drepe reven med, og kjører alene ut til skogen igjen.
Kvinnen som er på festen ringer etter taxi som skal kjøre henne helt hjem.
Når taxien kjører forbi mannen og reven får vi se at mannnen ikke har klart å drepe reven, og ligger bare urørlig vedsiden av den.

Det blir fortelt som 1. person, hvor det er kvinnen som er fortelleren. Mye av teksten er brygget på direkte tale. Novellen er skrevet veldig enkelt og er ikke vanskelig å forstå. Språket er veldig hverdagslig og de bruker blant annet banneord som ”av for satan”. De sier ikke direkte at kvinnen og mannen har sex, men man får inntrykk av det på grunn av deres tanker, handlinger og reaksjoner.
Personer og miljøet rundt dem er beskrevet helt greit.
Noen få detaljer blir nevnt, men det er som oftest i grove trekk.

Etter hva som skjedde mellom kvinnen og mannen ser vi to helt forskjellige reaksjoner etterpå. Kvinnen bryr seg ikke. Hun har ikke dårlig samvittighet, og hun bryr seg ikke om å treffe konen etterpå. Mannen derimot har veldig dårlig samvittighet, og har ikke hjerte til å for eksempel ta livet av reven som lider. Kvinnen bryr seg ikke mye om det heller. Hun mener mannen skal ta livet av reven, selv om han ikke vil. Hun sier hun ikke skal gjøre det på grunn av at det ikke var henne som kjørte på reven. Hun hadde ikke noen vonde tanker for reven, men ville heller ikke hjelpe mannen når hun visste han ikke ville klare det. Hun er ikke en person som bryr seg om andres følelser og vil ikke hjelpe. Det virker ikke som om hun bryr seg om hva som skjer rundt henne heller.

Meningen i denne novellen tolker jeg som at de skal få frem hvordan en vanlig dag kan være, handlinger og følelser. Hvor forskjellige personer er, og hvordan ting som skjer rundt oss blir behandlet og tenk på annerledes. Har man problemer, så er det ditt problem, får jeg inntrykk av i denne teksten. Du må ta ansvar for dine egne handlinger.

Hedda Gabler

Hedda Gabler
Hedda Gabler av Henrik Ibsen vart gitt ut i 1980. Hedda Gabler er namnet på både dramaet og hovudpersonen i stykket. Hedda er ei ganske alvorleg overklassekvinne som er nygift med Jørgen Tesman. Dei har nettopp komme tilbake frå den lange bryllaupsreisa deira, der Tesman har brukt mykje av tida til å studere, mens Hedda har kjeda livet av seg. Ho har også vorte gravid på reisa, men gjer alt for å ikkje tenkje på det. Det er ganske tydeleg at Hedda verken er forelska eller lykkeleg gift med Tesman, og ho vil i alle fall ikkje ha barn med han. Tesman vil berre det beste for sin hustru. Han kjøper huset ho ville ha og tar henne med på den dyraste bryllaupsreisa. Tenestepiken Berte og Tesmans tante prøver å gjøre så godt dei kan for å tilfredsstille Hedda, men ingenting er godt nok for henne. Dei fleste i stykket synes det er underleg at Hedda enda opp med ein som Jørgen Tesman, og meiner ho ikkje passar inn i deira borgarlige miljø. Temaet er ulukkeleg kjærleik.

På gangen deira heng det eit portrett av faren hennar, General Gabler. Gjennom heile stykket får vi inntrykk av at ho hadde eit nært forhold til han. Vi får verken høyre om mor eller søsken, så han har antakeleg oppdratt henne aleine. Han har vore eit sterkt forbilde for ho, og har mellom anna lært henne å ri og skyte. Ho har også blitt påverka av Generalens måte å tenkje på, ho skal holde hovudet høgt og vere sterk i alle saker. Pistolane han etterlat seg, får stor betyding for handlinga i stykket. Hedda plar å skyte i hagen for moro skyld når ho ikkje har særleg anna å ta seg til. Pistolane vart nemnt ofte og forbereder heile tida lesaren på kva som kjem til å skje.

Norsk språkglobalisering!

Norsk språkglobalisering!

Det norske språket har i en årrekke blitt terrorisert av andre språk og uttrykk som vi enten omgjør til norsk, eller bruker som de er. Globaliseringen bringer verden nærmere hverandre gjennom handl osv, og dette kan være noen av grunnene for at vi får engelsk inn i språket. Nesten alle filmene vi ser på kino bruker de også engelsk og vi lærer ord og utrykk der som vi synes er kule. Slik som ”Shit”
Hvis det kjer noe eller du støkker roper du ordet ” SHIT” som ikke er norsk.

Ord som mail og lunsj er ord som vi har fått fra engelsk, men gjort om til norsk uten at mange er klar over det.
Engelske ord blir bare mer og mer vanlig blant voksne og ungdommer. En ungdom på min alder kan for eksempel ringe til en venn å si: ” Vil du komme til meg å chille å game litt fifa”. Der bruker vi to engelske ord i en setning. Det synes jeg er litt skummelt, fordi norsk er norsk og slik synes jeg deg skal være. Jeg kan ikke se for meg at vi skal bruke mange forksjellige språk i norsken.
Det jeg synes er enda dummere er ord som vi gjør om til norsk som om vi skal skrive juice med jus og bacon som blir beiken.
Jeg synes det er dumt at vi skal bruke engelske ord over alt. Slik som på arbeidsplasser osv.
Slik som på Statoil der hovedspråket nå er engelsk. Hvorfor er det slik når vi faktisk bor i Norge? Og at det er et krav at asylsøkere skal lære seg språket vårt, hvorfor skal de gidde det hvis det bare kan begynne på en jobb der de snakker engelsk? Det synes jeg blir litt feil. Det blir også viktigere og viktigere å lære seg engelsk på skolen slik at de kan komme seg ut i næringslivet der de snakker engelsk. Og at norske folk skal skrive engelsk til hverandre nå de lett kunne skrevet på norsk.
Det er riktig nok bare på de store konsernene de gjør dette, men jeg er redd for at det lett kan smitte over til mindre bedriftene. Slik som McDonald’s og bensinstasjoner. Tenk deg hvor dumt det er når du skal fulle bensin å gå inn på bensinstasjonen i Norge å snakke engelsk.
Hvis det blir sånn er det viktig at skolene gjør et tiltak for at det skal være mye mer satsning på engelsken til elevene, kanskje droppe tilvalgsspråk slik at vi kan fordype oss skikkelig i engelsken.
Alt i alt synes jeg det er forferdelig dumt at vi skal bruke så enormt mange låne ord i norsken.

Ligacupen

Manchester United vant ligacup finalen mot Tottenham. Det var en jevn kamp mellom de to storlagene. Men Manchester United dro det lengste strådet og vant fortjent etter straffespark.

Tommeliten og de!

I den norske fortellingen handler det om Tommeliten som er kun en tomme stor. En dag vil hans mor at tommeliten skal ut å fri. Hun synes det er på tide med en kone. De drar mot en kongsgård med en stor prinsesse. På veien hjemmer tommeliten seg flere ganger, blandt annet i hestens mana, nase og øyre. Når de kommer fram er tommeliten for liten til å spise av maten, så han må sitte på skål-kanten. Da prinsessen skulle legge en skje i grøten til tommeliten draff hun tommeliten og han falt nedi grøten og druknet i smørøyet.

Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.



Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen fordi vi får et mer detaljert syn på Tommelitens liv, og jeg føler at det er mer sammhold i den engelske teksten.

Rim=)

Et lite rim siden jeg er så glad i prim!

Dette er en blogg nå slenger jeg inn et hogg=)