Amalie Skram

Amalie skram ble født 22. august 1846 i Bergen, og døde 15. mars 1905 i København. Hun var en norsk-dansk forfatter. Hun var den eneste jenten i en søskenflokk på fem, og hun vakte stor oppsikt med sin skjønnhet. De levde under trange økonomiske kår og hun mistet faren sin i det året hun skulle konfirmere seg, fordi faren gikk konkurs og flyttet til Amerika for å bli bonde. I Amalies bøker fikk kvinnene seksualitet imidlertid stor plass. I romanene hennes viser hun at kvinner har seksuelle drømmer og fantasier, selv om de ikke får leve ut sin seksualitet innen ekteskapet. Uredd, skandaleløs og utleverende er noen ord som er gode ord til å beskrive Amalie. Dristig og intime beskrivelser av kjærlighet og ekteskap, skapt av en kvinne, var ikke positivt på denne tiden. "Dette er ikke skjønnlitteratur, men kjønnlitteratur", dette var ordene som morgenbladet beskrev romanene til Amalie Skram. På grunn av at hun skrev om kvinnenes seksualitet vendte mange ryggen til henne, også Bjørnson, og dette skuffet henne voldsomt. Det var bare Arne Garborg som støttet og forstod henne av de norske forfatterne.


Sjur Gabriel

Boka Sjur Gabriel er den første av fire bøker i romanverket om Hellemyrsfolket. Perioden boka er skrevet i er naturalismen, og derfor er Sjur Gabriel preget av naturalismens pessimisme og mangel på illusjon. Naturalismens viktigste oppgave er å sette problemer under debatt. En naturalistisk roman kan ikke «ende godt». Derfor blir denne litteraturen fra ca. 1800-tallet oppfattet som pessimistisk og desillusjonerende.

Teksten Sjur Gabriel er skrevet i perioden naturalismen som er en retning innen realismen . Realismen kom som om en reaksjon på den foregående epoken romantikken, og finner sted fra ca. 1880 til 1890. Denne romanen har mange av naturalismens ( naturalistisk) kjennetegn. Det er blant annet et pessimistisk syn på samfunnet, det vil si at hun legger størst vekt på de negative sidene med samfunnet og lite av de positive. Hovedforskjellen på realistene og naturalistene er deres skjebnesyn. Der realistene mente at mennesket selv var ansvarlig for sine handlinger og slik kunne de forandre sin skjebne. Men naturalistene følgte Charles Darwins tanker om at mennesket er preget av sin arv og sitt miljø og derfor ikke har mulighet til og gjøre noe for å fordandre dette. Amalie Skram skrev denne romanen med dialekt i alle replikkene, men ellers er denne teksten skrevet på dansk.

Amalie Skram, har i denne romanen valgt en allvitende synsvinkel. Dette var også et trekk som er å finne hos flere av de naturalistiske forfatterne. De ville ”gjemme” seg bak stoffet og la teksten tale for seg selv. Naturalistisk dikting skulle undersøke og beskrive, men det var opp til leseren å trekke konklusjoner.

Camilla colett

Camilla Collett ble født 23. januar 1813 i Kristiansand og døde 6. mars 1895 i Christiania. Hun var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Hun kom fra en embetsfamilie, og var datter av presten Nicolai Wergeland, som satt i Eidsvollsvollsforsamlingen i 1814. Broren het Henrik. Han fikk alle muligheter til utdanning og livsutfoldelse. I alle fall tok han seg dem. Camilla ante tidlig hvilket livsløp som var lagt for henne, ”jeg er fordømt til å kjede meg hele mitt liv,” klagde hun. Men Camilla nektet å bøye seg for sin bestemmelse.

Camilla Collet gikk på skole i Kristiania og Danmark, oppholt seg lange perioder i utlandet. Hun ville lære noe og få Norge på avstand.

I 1814 giftet hun seg med Jonas Collett, som var en moderne mann på mange måter. Da Camilla Collett begynte å skrive, støttet han hennes

Arne Garborg.

Arne Garborg ble født 25. januar 1851 og døde 14. januar 1924. Han var en norsk forfatter, som skrev mest på nynorsk. Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å utvikle et nytt norsk skriftspråk.

Arne Garborg var fra gården Garborg som ligger ca 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommune på Jæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet.

Romanene hans er dyptloddende og gripende, essayene hans er klare og skarpsynte, og han slår seg aldri til ro i en posisjon. Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.

Han ble gift med forfattaren Hulda Garborg i 1887. De bodde på Labråten i Asker. På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygd en sommerbolig/ skrivestue, et jærhus i Knudaheio

Essaysjangeren!

Essaysjangeren er en mediesjanger fordi den formidles som oftest gjennom massemedier, og den er beregnet på offentligheten. Essayet blir skrevet på en subjektiv måte. Du skriver dine egne meninger og uttrykker dine synspunkter. Språket må ikke være tung å lese, men det skal ha et lett og muntlig preg. Det kan handle om filosofiske, vitenskapelige, moralske eller mer daglidagse emner. Du skal ikke nødvendigvis komme opp med en egen konklusjon på det du skriver om, men du skal prøve å få leseren til å tenke selv. Når du skal skrive et essay må du ha kunnskaper om det du skal skrive om slik at du har muligheten til å få leseren engasjer.
Du kan velge mellom å skrive et sakseessay hvor den saklige argumentasjonen skal stå i fokus, eller du kan skrive en personlig essay der det er forfatterens subjektive refleksjoner som er hovedfokuset.

Hei:)

:)

YOYO

Hallo Alle flikkor. Dette er en velldig fin sommer for speling:)

IKT på skolen.

Da har vi kommet til det punktet at vi har kommet så langt at vi bruker IKT på skolen. Det synes jeg er ganske smart, men jeg vet at mange eldre synes det er passe dumt. Men personlig synes jeg at IKS på skolen er smart i og med at vi kan bruke det til å finne informasjon og det blir lettere for lærere å rette.
IKT er det eneste ungdommen driver med nå for tiden og derfor synes jeg at det er vikktig at det tar sin del i skolen slik at ungdommene kan få lære på en måte de mener er bra.
Men det er ikke bare posetive ting med det, det er lettere å bli ukonsentrer å gå på for eksempel facebook eller vg i timen og spille spill.
Men det er lurt i hendhold til at du kan gjøre oppgaver på internett, bruke itslearnig osv.

Min mening er at det er smart å bruke pc på skolen men at vi burde bruke dem mer på prøver osv. Det er ikke vits å drasse med seg pc`en når det bare er av og til vi får bruke dem.